Henrik Ibsens skrifter

Var født utenfor ekteskap og vokste opp hos morens foreldre på selveierplassen Botten i Sel i Gudbrandsdalen, men hans bakgrunn var ukjent for de andre i hollenderkretsen, der han senere ble midtpunkt (L.L. Daae 1888, 341). 1839–47 på Lillehammer i div. butikk- og kontorposter samtidig som han forberedte seg til examen artium, bl.a. med Marcus Thrane som lærer. 1847 student, deretter 1847–48 huslærer i Valdres og 1848–51 timelærer ved en privatskole i Kristiania. Skrev 1850 (13. april) om Catilina i Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis Samfundsbladet. Fra 1851 fri litterat, dikter og boksamler. 1851 gav han sammen med Ibsen og Vinje ut det satiriske tidsskriftet som ble kalt «Manden», senere Andhrimner, der han offentliggjorde sine skjønnlitterære hovedarbeider: novellefragmentet Norske Mysterier og Huldrebryllupet : dramatisk Eventyrdiktning; det siste fikk senere flere paralleller i Peer Gynt. 1856 ansatt som kopist (assistent) i Riksarkivet, 1860 som amanuensis ved Universitetsbiblioteket, 1864 som universitetsbibliotekar. Gift 1861 med Hanna Sang. Redigerte samtidig 1851–64 og 1865–66 Illustreret Nyhedsblad (mars 1864 – 1. juli 1865 ble bladet anonymt redigert av Fr. Bætzmann), med bidrag fra landets fremste forfattere og vitenskapsmenn. Her ble Fru Inger til Østeraad, Hærmændene paa Helgeland og Kjærlighedens Komedie, samt flere dikt og andre bidrag av Ibsen, trykt første gang, i det ordinære tidsskriftet eller som tilleggshefter. 1858 støttet han Ibsen i dennes strid med Christiania Theater, etter at Hærmændene paa Helgeland ikke var blitt satt opp som forespeilet – hans innlegg også utgitt som særtrykk under tittelen Theater-Anliggender : et Stridsskrift. Skrev 1863 den første Ibsen-biografi i Illustreret Nyhedsblad nr. 29 og 30, og etablerte seg som landets første systematiske litteraturkritiker. Han hadde fått sine første impulser fra Welhavens forelesninger, utarbeidet aldri selv en teoretisk estetikk, men distanserte seg sterkt fra en kritiker som C. Petersen og «den nyeste danske Aandrigheds-kritik, der kun har sig selv som saadan til Opgave». Skrev 1866 om Brand i Illustreret Nyhedsblad og 1867 om Peer Gynt i Skillingsmagazinet nr. 48 (HFL 3, 45, 49). 1866 medunderskriver på henvendelse om diktergasje til Ibsen. Hans bibliografiske innsats resulterte bl.a. i La Norvège litteraire, den første utførlige systematisk-kritiske bibliografien over norsk litteratur fra de eldste tider, utgitt som katalog til et utvalg av hans egen boksamling, presentert på den norske avdeling ved verdensutstillingen i Paris 1867. Døde brått 7. juli 1869 av lungebetennelse, 45 år gammel (HFL; NBL; NBL 2. utg.).