Henrik Ibsens skrifter

Startet etter initiativ av bl.a. Ole Bull med opptak av skuespillere, forberedelser og prøveforestilling høsten 1849. Premiereforestillingen med Holbergs Den Vægelsindede 2. januar 1850 regnes som teaterets stiftelsesdag. Siktemålet med initiativet var å etablere et teater for norsk scenekunst, dvs. med norske skuespillere og norsk repertoar. Etter den første sesongen overlot Bull den videre driften til styret og instruktører. Teateret holdt til i Komediehuset på Engen med sitteplasser til 800 tilskuere. Det var et kommersielt drevet teater, helt avhengig av billettinntekter. Repertoaret ble derfor preget av publikumsvennlige og overveiende utenlandske stykker. Styret ved teateret søkte fire ganger om økonomisk støtte fra Stortinget, men fikk hver gang avslag. Ole Bull kom tilbake ved to anledninger, først i 1851 da han hadde engasjert Ibsen, og sist i 1857, da han fikk med seg Bjørnson. Bull selv trakk seg begge ganger tilbake etter kort tid. Blant de unge debutantene var det flere som gjorde seg bemerket: Johannes Brun, Louise Gulbrandsen (g. Brun), Harald Nielsen, Lucie Johannessen (g. Wolf), Jacob Prom, og noe senere Andreas H. Isachsen og Fredrikke Jensen (g. Nielsen). Blant styremedlemmene var Knud Hveborg Nergaard og Daniel C. Danielssen sentrale de første årene, senere blant andre Johannes Steen og Peter Blytt. Blant instruktørene var Fritz Jensen, Hermann Laading, Ibsen og Bjørnson. Driften ved teateret opphørte med siste forestilling 17. mai 1863. For Ibsen betydde engasjementet ved teateret 1851–57 at han fikk kjennskap til og innsikt i alle sider ved teaterdriften, fra skrivning av dramatikk for scenen til scenografi, regi, instruksjon av skuespillere, administrasjon av personale og regnskap over driften. Teaterets historie er skrevet av Blanc (1884) og supplert av Wiesener (1928). Personlige erindringer fra tiden teateret var i drift, finnes hos Blytt (1894), Wolf (1897), M. Bull (1905) og F. Nielsen (1998). Repertoarliste er utarbeidet av Gatland (2000).