Henrik Ibsens skrifter

1864 gift med skipsfører August Müller. Mor til Ludvig Müller. Etter en ekteskapelig krise ble hun 1877 innlagt på Gaustad asyl. 1882 ble ekteskapet oppløst. Publiserte flere anmeldelser med støtte til den nye litteraturen; om Ibsen skrev hun i En Betragtning over ‹Et Dukkehjem› (Dagbladet 19. januar 1880) og Mere om ‹Gengangere› (Dagbladet 1882 nr. 98). 1884 gift med den danske forfatter Erik Skram og bosatt i København. Debuterte 1885 som romanforfatter med ekteskapsskildringen Constance Ring. Frederik Hegel hadde først antatt den på Gyldendal, men hun nektet å etterkomme hans krav om å stryke noen anstøtelige avsnitt, og boken ble utgitt i kommisjon hos Huseby & Co. i Kristiania. Ekteskapsproblemer er emne også i de følgende Lucie (1888), Fru Inès (1891) og Forraadt (1892). 1887–98 utkom det naturalistiske hovedverket, slektsromanen Hellemyrsfolket (4 b.). 1895 ble Skram Gyldendal-forfatter med de sterkt selvbiografiske sinnssykehusromanene Professor Hieronymus og Paa St. Jørgen, som skaffet henne et stort publikum. 1899 flyttet ektefellene fra hverandre. 1901 tildelt diktergasje fra den danske stat, noe hun forgjeves søkte i Norge (HFL; NBL 2. utg.).