- Registrant: [NIELS] FREDERIK VILHELM HEGEL
Leveår: 1817–87
Kort beskrivelse: dansk bokhandler og forlegger.
Født utenfor ekteskap. Tok navn etter sin stefar Jacob Ferdinand Hegel, som moren giftet seg med 1822. Ved hjelp av sin biologiske far Frederik Vilhelm Mansa, sønn av slottsgartneren i Fredensborg, kom han som 12-åring til København, der han bodde hos kobberstikker Oluf Olufsen Bagge, far til hans senere hustru Elisabeth (g. 1846). 1832 tatt ut av Borgerdydsskolen på Christianshavn og satt i lære i et boktrykkeri som leide i forlaget Gyldendals gård i Klareboderne. Etter et par år i trykkeriet begynte han som lærling i forlaget, og mellom forlagets eier Deichmann og Hegel utviklet det seg et far-sønn-forhold. Hegel ble snart Deichmanns høyre hånd og fikk av ham også sin sans for gode forretninger; Hegels store formue ble bygget opp særlig på eiendomsspekulasjoner. 1846 overlot Deichmann ham bok- og papirhandelen på gunstige vilkår, 1850 også forlaget. Etter Deichmanns død 1853 utviklet Hegel forlaget i nye retninger og bygget det opp til Nordens ledende. Papirhandelen ble overdratt en medarbeider, mens han foreløbig (til 1877) beholdt bokhandelen. Mens Deichmann nesten ikke hadde utgitt skjønnlitteratur, knyttet Hegel til seg V. Bergsøe, Chr. Richardt og en rekke andre forfattere. M. Goldschmidt o.fl. kom til ham fra andre forlag, og fra slutten av 1850-årene tilbød norske forfattere ham sine verker: 1856 Camilla Collett (første utgivelse 1860), 1860 Bjørnson (første utgivelse 1862), 1865 Ibsen (første utgivelse 1866). 1854 medstifter av det kommersielt orienterte Forlagsbureauet, som gav ut bl.a. Illustreret Tidende. Til tross for sin konservative innstilling ble han forlegger for det moderne gjennombrudds ledende forfattere: G. og E. Brandes, H. Drachmann, J.P. Jacobsen, Erik Skram, Henrik Pontoppidan. Utgav i oversettelse bl.a. Hippolyte Taine og C. Darwin. Kjøpte 1880 den tidligere høyskolen Skovgaard utenfor København som sommerbolig. 1861 kanselliråd. 1870 ridder av den norske St. Olavs Orden, 1879 justisråd, 1887 etatsråd (DBL). Etterlot seg en formue på ca. fire millioner kroner (Anonym 1889d).