Henrik Ibsens skrifter

En av de danske «gullalderdiktere». Skrev fra 1820-årene teaterstykker i holbergsk stil, vaudeviller á la Johan Ludvig Heiberg, lystspill og borgerlige skuespill. Formulerte 1830–33 sin estetikk i seks Gjenganger-Breve eller poetiske Epistler fra Paradis og flere læredikt. Etter utenlandsreise 1833–34 skrev han en mengde dikt (samlet utgave 1851) og ble Det kongelige Theaters flittigste dramatiske forfatter. Tok nå også opp tragedien og skrev sine mange stykker 1830–64 for teaterets skuespillere, fremfor alt Johanne Luise Heiberg, som var stykkenes egentlige hovedperson. Til hans produksjon hører bl.a. Svend Dyrings Huus (1837), gjerne oppfattet som mønsteret for Gildet paa Solhoug, Valdemar Atterdag (1839), Kong Rene’s Datter (1845), et stykke Ibsen sannsynligvis så i København 1852 med Johanne Luise Heiberg som Jolanthe (Ewbank 2001, 64, 73; jf. brev til J.L. Heiberg 15. april 1871), Ninon (1848), en rekke romantiske skuespill med handling lagt til Italia og flere enaktere med moderne og hjemlige emner. Skrev i alt 54 skuespill og var en av 1800-tallets mest spilte danske forfattere (DBL). Ibsen satte opp flere av hans stykker i Bergen og Kristiania.