Henrik Ibsens skrifter

Sønn av tollkasserer i Bergen, tidligere bl.a. sorenskriver i Lofoten og Vesterålen og stortingsmann, John Svaboe Steen, og bror av Estance og Kristine Steen, som Ibsen kjente i Bergen. 1850–55 ved Bergen Katedralskole (HU 19, 477). Fra mai 1853 medlem av styret for Det norske Theater i Bergen (HFL). Var 1854 med å starte Bergensposten som et fritt diskusjonsorgan, der han særlig skrev om teater- og skolespørsmål. 1855–67 overlærer og rektor ved Tromsø middelskole, senere lærde skole. Fra 1867 rektor ved Stavanger lærde skole. 1859–60 stortingsrepresentant for Tromsø, 1862–66 for Tromsø og Finnmarksbyene, 1868–73 for Stavanger og Haugesund. På Stortinget sluttet han seg straks til Johan Sverdrup og ble en av lederne for Reformforeningen, dannet 7. november 1859. 1864 skilte han seg fra Sverdrup og bøndene ved sin vilje til å støtte Danmark (1848 hadde han meldt seg til frivillig eksersis). Steen utgjorde sammen med J. Sverdrup, L. Daae, O. Richter o.a. det såkalte sakførerpartiet på Stortinget. De stod sammen om statsrådsaken og spørsmålet om årlige storting, men Steen og de fleste andre i gruppen var fremmede overfor bondepolitikken og hadde vanskelig for å følge Sverdrup i hans allianse med Jaabæk og bøndene på Stortinget 1868–69. På tinget stod Steen i spissen for en lov som omdannet den høyere skole fra en rent universitetsforberedende fagskole til en skole for høyere almendannelse. Ved den første av de årlige stortingssamlinger 1871 ledet sakførerpartiet kampen mot regjeringens forsøk på å begrense Stortingets samlingstid, med Steen som formann i Odelstinget. Han var en av hovedtalerne i kampen mot regjeringens forslag til ny foreningsakt med Sverige, men gikk også til kraftig angrep på Jaabæk, som ville nedlegge flere høyere skoler. 1877–88 på ny stortingsrepresentant; 1877–81 president i Odelstinget, 1881–88 stortingspresident. 1885 formann i kommisjonen som forberedte folkeskoleloven av 1889. Med Venstres splittelse fra midten av 1880-årene ble han den samlende skikkelse for opposisjonen mot regjeringen Sverdrup (fra 1888 kalt Rene Venstre). Ved stortingsvalget 1888 mobiliserte Høyre og Moderate Venstre sammen, og Steen var blant dem som ikke ble gjenvalgt. August 1889 ble han valgt til Venstres formann. Stod sentralt i utformingen av Venstres nye program 1891: almen stemmerett, direkte statsskatt, konstitusjonelt ansvarlig utenriksstyre. 5. mars 1891 – 2. mai 1893 statsminister i en ren venstreregjering. 1895–97 stortingsrepresentant for Trondheim, 1898 for Hamar, Lillehammer og Gjøvik, på begge storting dessuten president. 17. februar 1898 – 21. april 1902 igjen statsminister i en venstreregjering. Tok mars 1900 også over indredepartementet, der Sigurd Ibsen 8. juni 1899 var blitt sjef for et eget utenrikskontor (NBL; NBL 2. utg.).