Henrik Ibsens skrifter

Født i en velstilt jødisk familie, der faren ble ruinert etter et skipsforlis. Hans satirisk-politiske ukeblad Corsaren var forbilde for Andhrimner (K&E 1, 40, 314). Corsaren ble rammet av sensuren, og Goldschmidt ble 1843 idømt fengselsstraff. 1844 drev Corsaren en satirisk kampanje mot Søren Kierkegaard som fikk store konsekvenser for Kierkegaards offentlige posisjon. Kampanjen medvirket til at Goldschmidt senere solgte seg ut. Gav 1847–59 ut det litterær-politiske tidsskriftet Nord og Syd. Som forfatter var han den første jøde som gjorde det jødiske problem til tema, bl.a. i sin mest kjente roman En Jøde (1845). Arbeidet 1853–57 med den store utviklingsromanen Hjemløs, der grunntanken er at man mister sitt livs bestemmelse ved å svikte den kvinne man opprinnelig var bestemt for. Etter opphold i Roma 1863 viet han seg helt til sitt skjønnlitterære forfatterskap, som nå fikk et mer mytisk preg. Hans Fortællinger og Skildringer I-III (1863–65) var formmessig forbilde for vennen V. Bergsøes roman Fra Piazza del Popolo. Goldschmidt skrev 1858 om Hærmændene paa Helgeland i Nord og Syd II, 183–99 (HFL 3, 39). Ibsen satte 1862 opp Goldschmidts Rabbi Eliezer (M. Meyer 1971, 193). Ibsen lånte flere av Goldschmidts verker fra Den Skandinaviske Forenings bibliotek i Roma (Anker 1956b). 1872 besøkte Goldschmidt Ibsen i Dresden sammen med G. Brandes. I 1870-årene var Goldschmidt hovedsakelig opptatt av studier av nemesisbegrepet, fremlagt i annet bind av Livs Erindringer og Resultater (1877) (DBL).