Henrik Ibsens skrifter

Bondesønn fra Dalane i Rogaland. Etter å ha skaffet seg noe utdannelse på egen hånd ble han 17 år gammel omgangsskolelærer. 1827 overtok han svigerfarens gård i Heskestad i Dalane og fortsatte som omgangsskolelærer og kirkesanger. 1833–69 valgt fra Stavanger amt på alle storting. Markerte seg alt på «bondestortinget» 1833 og var siden bøndenes fremste parlamentariker. Bondepolitikken hadde brodd mot regjeringen, ikke med sikte på å overta regjeringsmakten eller innføre parlamentarisme, men med sikte på å verne om Stortingets myndighet, styrke det lokale selvstyre i kommunene og begrense statlig embetsmakt på alle områder: i skylddelingsforretninger, lensmannsansettelser, rettspleie (jury), i kirken (menighetsråd) osv. Var antiskandinavist og både 1848 og 1864 motstander av støtte til Danmark. Ueland var sentral i opposisjonspolitikken 1844–51 med bl.a. riksrettstiltalen 1845 mot statsråd Vogt, adressepolitikken 1848 og med pågående kritikk av regjeringen 1851. 1851 var det tilnærming mellom stortingsopposisjonen og den utenomparlamentariske, radikale Thrane-bevegelsen, og Ibsens venn Abildgaard talte om en «regjering Ueland». Adressepolitikkens nederlag og opposisjonens tilbaketog 1851 er bakgrunnen for Ibsens stortingsparodi Norma, der Ueland er en av personene. 1859 var Ueland sammen med Johan Sverdrup og Johs. Steen en av initiativtagerne til Reformforeningen på Stortinget. Ueland var ikke av de mest radikale sparepolitikerne og hadde et spent forhold til Jaabæk. Stemte 1863 mot diktergasje til Bjørnson, men 1866 støttet han, i motsetning til Jaabæk, bevilgning av diktergasje til Ibsen. Regnet som modell for gårdbruker Lundestad i De unges Forbund (1869) (NBL).