Henrik Ibsens skrifter

Ble 1858 på Ole Bulls initiativ sendt til Leipzig for å få musikalsk utdannelse, og fikk her bl.a. R. Schumann som lærer. 1860 angrepet av tuberkulose og hentet hjem igjen, men returnerte til Leipzig samme høst sammen med broren John, som skulle utdanne seg som cellist. Holdt 1861 sin første offentlige konsert i Karlshamn i Sverige. Tok 1862 eksamen og holdt samme år sin første konsert i Norge. 1863 fikk han utgitt sine første to opus hos C.F. Peters Musikverlag i Leipzig. Etter at stipendsøknad til Stortinget var avslått, reiste han april 1863 til København, der han nå komponerte i en stil med innslag av karakteristiske nasjonale elementer. Sommeren 1864 ble han gjennom Ole Bull kjent med vestlandske hardingfeleslåtter. Ble 1864 forlovet med sin kusine Nina Hagerup. Vinteren 1864–65 dannet han sammen med R. Nordraak og danskene Louise Hornbeck, Chr. F. Emil Horneman og Gottfred Matthison-Hansen musikkselskapet Euterpe, et forum for ung nordisk tonekunst. Skrev den følgende tid bl.a. Humoresker for klaver, opus 6, inspirert av Nordraak og i en stil med inspirasjon fra folkemusikken, en klaversonate og to fiolinsonater (1865, 1867). Reiste oktober 1865 til Berlin, der han besøkte Nordraak, som var blitt syk og ikke kunne følge ham videre. Dro deretter i november til Leipzig, der han holdt et par konserter, og i desember til Italia, der han ble til april 1866. Deltok her på flere musikkaftener i Den Skandinaviske Forening og møtte Ibsen. Reiste nordover igjen via Leipzig og Berlin, der han mai 1866 besøkte Nordraaks grav, deretter til Bergen og i oktober 1866 til Kristiania, der han ledet Det philharmoniske Selskab. Giftet seg juni 1867 med Nina og bosatte seg deretter i Kristiania. Skrev her bl.a. sine første lette klaverstykker for hjem og undervisningsbruk. Etter at datteren Alexandra var født 10. april 1868, satte han for første gang musikk til en Ibsen-tekst, romansen «Margretes vuggesang» fra Kongs-Emnerne. Reiste juni 1868 til Danmark, der han skrev Klaverkonsert i a-moll, opus 16, som ble bearbeidet i løpet av vinteren i Kristiania og urfremført med stor suksess i København 3. april 1869. 21. mai 1869 døde datteren Alexandra. Sommeren tilbragte Grieg i Bergen, der han skrev 25 norske folkeviser og danser, opus 17, for klaver. Fikk 1869, ved hjelp av en attest fra Franz Liszt, et reisestipend på 400 spesidaler. Var september–november 1869 i København. Ankom Roma like før jul og var i Italia til april, der høydepunktene var to perioder sammen med Liszt i Roma. Kom 20. april 1870 til København, der han var i to måneder. Tilbragte deretter sommeren i Bergen før retur til Kristiania i september. Tok 1871 initiativet til opprettelsen av Musikforeningen i Kristiania og dirigerte 1871–74 foreningens konserter avvekslende med Johan Svendsen. Skrev i begynnelsen av 1870-årene musikk til flere dikt og andre tekster av Bjørnson: 1871 til hans første musikkdramatiske verk, Foran Sydens kloster, til en scene fra Arnljot Gelline, musikk til Bergliot, som først ble fullført 1885, til Sigurd Jorsalfar, som fikk premiere 10. april 1872, og korverket Landkjenning, oppført 17. mai 1872. Påbegynte 1873 arbeidet med musikk til en planlagt nasjonalopera om Olav Tryggvason, men dette prosjektet ble aldri fullført fra Bjørnsons side. Ble januar 1874 spurt av Ibsen om å sette musikk til Peer Gynt, et arbeid han påbegynte sensommeren samme år. Stykket fikk premiere ved Christiania Theater 24. februar 1876 og ble en stor suksess, spilt 37 ganger før teaterbrannen 15. januar 1877 ødela kostymer og dekorasjoner. Februar 1874 ble Grieg og Svendsen innvilget årlig komponistgasje av Stortinget tilsvarende diktergasjene (400 spesidaler / 1600 kroner). Grieg besøkte 1876 de første Wagner-festspill i Bayreuth og deretter, sammen med J. Paulsen, Ibsen i Gossensass. Flyttet 1877 til Lofthus i Hardanger, der han bl.a. skrev Strykekvartett i g-moll med motiv fra Ibsen-sangen «Spillemænd» . 1880–82 i Bergen, der han var kapellmester i Musikselskabet Harmonien. Satte i denne tiden melodi til flere av A.O. Vinjes dikt, bl.a. «Våren» og «Ved Rondane» . Oktober 1883 dirigerte han urfremførelsen av sin Cellosonate i a-moll i Dresden. Etter flere års ekteskapelige problemer reiste han 1883 alene utenlands. Ekteparet ble forsonet i slutten av året og reiste våren 1884 til Italia, der Grieg og Ibsen møttes i Roma. Skrev Holberg-suiten til 200-årsdagen for Holbergs fødsel 3. desember 1884. Flyttet våren 1885 inn i den nyoppførte villaen Troldhaugen utenfor Bergen. Skrev 1886–87 Sonate i c-moll for fiolin og klaver, hans mest spilte kammermusikkverk. Opptrådte fra 1888–89 stadig som dirigent og pianist rundt om i Europa. Skrev i 1890-årene bl.a. Gammelnorsk romanse med variasjoner (1890), Norske folkeviser (1896) og Haugtussa (1895–98), det siste til Arne Garborgs dikt. Gjennomførte i siste del av 1890-årene på ny en rekke europeiske konsertturneer. Vakte 1899 stor oppsikt da han avslo en invitasjon til Frankrike etter at dommen mot Alfred Dreyfus var blitt fastholdt. Skrev etter århundreskiftet bl.a. Slåtter (1902–03) og Fire salmer (1906) (Benestad & Schjelderup-Ebbe 1990; NBL; NBL 2. utg.).