Henrik Ibsens skrifter

Boken er beskåret, har tresidet gullsnitt og er bundet inn uten originalt omslagsblad. Innbindingen er håndverksmessig utført i dekorert, lilla helshirting. Ryggen har forfatternavn og tittel i gullpreg («IBSEN. ET DUKKEHJEM.») med ornamenter over og under. Forpermen er dekorert med ornamenter og tre rammer med border i gullpreg og sort. Bakpermen har en ornamentert ramme i blindpreg. Forsatsbladene er dobbeltblad i glanset, tykt, hvitt papir, med den ene delen limt til for- og bakperm. Et flyblad har vært limt til forsatsbladets frie del foran. Eksemplaret er tidligere eid av Bjarne Aagaard, hvis ex libris er innlimt på forpermens innside. Nicoline Aagaards navnetrekk står øverst på tittelbladet. Bindet er trolig et forlagsbind (jf. oversikt over variantene i Schiøtz & Ringstrøm 2006, 169), men mangler forlagets segl i blindpreg på bakpermen.

Boken består av 12 ark falset i oktavformat (8 blad, 16 sider pr. ark), ca. 110 × 174 mm.Målene gjelder bokens blad, bredde × høyde. Arksignaturene 1–12 (med teksten «Henrik Ibsen: Et dukkehjem.») finnes på s. 17, 33, 49, 65, 81, 97, 113, [129], 145, 161 og 177. Det siste arket har to blad, og bokens omfang er på 180 sider. Pagineringen er med arabiske tall og inkluderer stykkets tittel s. [1], blank s. [2], tittelblad s. [3], blank s. [4], rollelisten s. [5], blank s. [6], begynnelsen på første akt s. [8] og løper fra s. 8 til 180. På side [75] og [129] begynner nye akter, og sidetall er her utelatt.

Teksten i Et dukkehjem (1879) er satt i antikva. En faksimile av tittelsiden gjengis på s. . Tittelbladet er satt med midtstilte majuskler. Tittelen s. [3] er midtstilt og satt i majuskler. Rollelisten er venstrestilt, i en mindre skriftgrad enn replikkene, rollenavnene sperret, overskriften «Personerne:» er sentrert og sperret. Aktoverskrifter er satt med midtstilte majuskler, i en større grad enn replikkene. Rollenavn før replikk står sperret og midtstilt på egen linje og er satt i samme grad som replikkene. Sceneanvisninger er satt i en mindre grad enn replikkene og rollelisten, etter rollenavn står de på midtstilt, egen linje. De frittstående sceneanvisningene er blokkjustert; ved slutten av eller i replikker står de i flukt med teksten. Alle sceneanvisninger står i parentes. Sperring er benyttet som utheving. Rollenavn i sceneanvisninger står i samme grad som disse, men er sperret. Etter aktoverskrifter står enkle skillestreker. Ved aktslutt er det benyttet en dobbel finalstrek. Sidetall er plassert i overmarg med en strek under.

Trykkvaliteten er jevnt god, men det er forekomster av svakt trykk, skadde typer og mindre satsforskyvninger (for store mellomrom). Slike typografiske mangler er i HIS’ hovedtekst rettet stilltiende.

Forsatsbladene er sprukket i falsen. Hele materien samt fribladet er løsnet fra ryggen og henger dårlig sammen. Papiret i bokblokken er svakt gulnet. Ryggen og permen er slitt og falmet.

Det er mange større og mindre forskjeller mellom tekstkildene. NBO Ms. 4° 1113a–i inneholder det mest omfattende og kompliserte manuskriptmaterialet. Skriveprosessen gjennomgikk faser som det er vanskelig å rekonstruere fullstendig, og ordningen a–i gjenspeiler ikke kronologien i tilblivelsen, jf. Manuskriptbeskrivelse . Både ES og HU presenterer materialet etter innhold og grad av utarbeidelse, men med formodninger om genetisk sammeheng. I HIS vil inndelingen av manuskriptet i den elektroniske delen (HISe) følge manuskriptbeskrivelsen nedenfor, som relaterer delene til hverandre i større grad enn ES og HU. Der gis også referanse til omtalen i ES og HU. Under etableringen av HIS’ hovedtekst har særlig følgende manuskripter vært konsultert: NBO Ms. 4° 1113b, c, d, f og i, samt NBO Ms. 8° 952.

NBO Ms. 4° 1113a, bl. 1–4 (manuskript 1) inneholder en skisse til stykkets tematikk datert 19. oktober 1878, en rolleliste, og skisser («Scenegang») til de tre aktene. NBO Ms. 4° 1113h (manuskript 2, notat og replikkutkast til første akt) er sannsynligvis grunnlag for utarbeidelsen på tilsvarende sted i Ms. 4° 1113f. Delene a og h har ikke hatt betydning for etableringen av HIS’ hovedtekst; det har derimot arbeidsmanuskriptet NBO Ms. 4° 1113f. Forskjellene mellom denne første, fullstendige utforming og den endelige teksten er i noen partier store, sammenlign f.eks. doktor Ranks replikker i første akt med den ferdige teksten. Også strukturelle forskjeller finnes, jf. begynnelsen av annen akt, der den første opptredende etter Noras samtale med barnepiken i Ms. 4° 1113f er Helmer, mens det i den ferdige teksten er kommet inn en samtale mellom Nora og fru Linde før Helmers inntreden (svarende nærmest til denne tekstens utarbeidelse i manuskript 5, NBO Ms. 4° 1113b, legg 1–4). I begynnelsen av tredje akt finnes i NBO Ms. 4° 1113f en samtale mellom fru Linde, Nora og Helmer, mens tredje akt i den ferdige teksten starter med den i NBO Ms. 4° 1113f påfølgende samtalen mellom fru Linde og Krogstad. Samtalen mellom fru Linde og Nora og Helmer er i den ferdige teksten med annen form og ordlyd flyttet til stedet hvor samtalen mellom fru Linde og Krogstad er avsluttet. I lengre partier er forskjellene ubetydelige hva angår strukturen, men replikkene kan være svært forskjellig utformet, noe et lite utsnitt illustrerer. Rank kommer i tredje akt på besøk etter maskeraden, og i Ms. 4° 1113f (legg 10, bl. [3]r heter det:

Manuskript 5 (NBO Ms. 4° 1113b, legg 1–4, omtalt ovenfor) og 6 (NBO Ms. 4° 1113b, legg a–d) tilhører fasen mellom NBO Ms. 4° 1113f og trykkmanuskriptet i arbeidet med annen akt, og har vært konsultert under etableringen av HIS’ hovedtekst. Manuskript 7 (replikkutkast på baksiden av et brev fra Sigurd Ibsen til Henrik Ibsen 12. april [1879], NBO Brevs. 200) og manuskript 9 (en sides notat til replikker i annen akt, NBO Ms. 4° 1113e) har for lite ferdig utformet tekst til at de har kunnet tjene som sammenligningsgrunnlag, mens manuskript 8 (et kort utkast til annen akt, tett opp til den ferdige teksten, NBO Ms. 4° 1113d) har vært konsultert. Manuskript 10 (et lengre utkast til tredje akt, NBO Ms. 4° 1113c) og manuskript 11 (ett blad med utkast til replikker i annen akt og til stykkets slutteffekt, NBO Ms. 4° 1113i) har likeledes vært konsultert i tekstetableringen.

NBO Ms. 8° 952, trykkmanuskriptet, adskiller seg i ubetydelig grad fra førsteutgaven og de øvrige trykte utgavene. Forskjellene gjelder bare ortografi og skrivefeil. Ibsen mente selv at manuskriptet var uten skrivefeil, men at ett og annet komma kunne være uteglemt (i brev til Hegel 13. september 1879). Manuskriptet er uvanlig feilfritt, men enkelte feil finnes (eks. «frå» for «fra»), og kommateringen er som vanlig hos Ibsen mangelfull ut fra dansk standard. Ibsen overlater til August Larsen å fylle inn manglende kommaer, og han ber Hegel passe på særlig ett sted: «I en parenthes i en replik i 23. ark 1. side står (kæler for hende); lad endelig ikke sætteren få lov til at sætte: knæler o.s.v.!» Ordet ble korrekt satt. Ibsen var svært tilfreds med førsteutgaven og oppdaget ingen trykkfeil, noe han meddeler Hegel 14. november 1879 og siden takker Larsen for 20. januar 1880: «det hænder vistnok kun yderlig sjelden at en bog første gang udkommer uden nogensomhelst trykfejl.» I de senere trykkene er det ingen vesentlige endringer, men enkelte mindre trykkfeil er kommet til etter førsteutgaven. I forbindelse med fjerde utgave av Et dukkehjem og av Digte skriver Ibsen 12. februar 1896 til Hegel: «Jeg har ingen rettelser at gøre i disse bøger og trykkingen kan således for mit vedkommende gerne påbegyndes nårsomhelst det er Dem belejligt.» Femte utgave er et særtrykk av FU med samme sats, men med nytt omslag, ny tittelside, ny paginering og nye arksignaturer.

NBO Ms. 4° 1113g er en fullstendig, ikke-egenhendig avskrift utført av Sigurd Ibsen (jf. Manuskriptbeskrivelse ). Omslagsteksten er imidlertid egenhendig. Siden Ibsen selv har skrevet omslagsteksten og vi derfor må anta at han har gått god for avskriften, har HIS undersøkt forskjellene mellom denne og grunnlaget, som må være trykkmanuskriptet, NBO Ms. 8° 952. Avskriften har stor grad av samsvar med dette. Om avskriften hadde hatt større samsvar med førstetrykket enn med trykkmanuskriptet eller hadde hatt spor av egenhendig tekstbearbeidelse, eller også hadde vært mer fullstendig og riktigere enn trykkmanuskriptet, ville avskriften vært av betydning for tekstetableringen. Sammenligninger viser at teksten i avskriften er mer lik trykkmanuskriptet etter at det er gjort rettelser i dette enn før, noe som viser at avskriften har hatt trykkmanuskriptet som grunnlag etter at de tidligste rettelsene er utført i dette. Imidlertid er ikke alle endringer i trykkmanuskriptet tatt til følge i avskriften, f.eks. er ett av barnas navn, «Harald», radert ut og overskrevet «Ivar» i trykkmanuskriptet (bl. 3r), mens avskriften samme sted har «Harald». Trykkmanuskriptet er derfor rettet ytterligere etter at avskriften er foretatt. (De senere rettelsene er også kommet med i førstetrykket.) Det finnes også tekstvarianter i avskriften: uteglemt tekst, gal interpunksjon og avskriftsfeil, f.eks. «sandelig» for «endelig». Ingen av disse feilene er kommet med i førstetrykket. Avskriften har sannsynligvis fungert som en sikkerhetskopi, og HIS’ konklusjon er at teksten ikke bør ha plass i verkets tilblivelseshistorie. HU noterer (8, 470) likeledes at avskriften er «uten betydning for teksten». Avskriften er ikke omtalt i Ibsens brev.

Den forandrede slutten for tyske teatre vedlagt brev til Heinrich Laube 18. februar 1880 (NBO Brevs. 39) ble trykt første gang som tillegg til Wilhelm Langes oversettelse fra 1879 (Ibsen 1879, 91–92). Oversettelsen mangler årstall, men en samtidig anmeldelse fra 1880 tilsier at den kom senest i juni 1880 (jf. Benfey 1880). Den endrede slutten, under overskriften «Variante» og etterfulgt av brevet til Laube, finnes ikke i alle eksemplarene av denne utgaven, og kan derfor ha blitt tilføyd i nye opplag av samme utgave. Senere ble den forandrede slutten offentliggjort i Das litterarische Echo (Anonym 1900) i skuespillerinnen Hedwig Niemann-Raabes artikkel om bakgrunnen for endringen. Samme år ble teksten publisert i Ibsens Sämtliche Werke in deutscher Sprache (1898–1904, b. 6, XXIV), der med Das litterarische Echo som tekstgrunnlag. (I HIS finnes teksten i b. 14 som del av brevet til Laube.) I brevet til Nationaltidende 17. februar 1880 tilbakeviser Ibsen en påstand fremsatt i bladet om at en endret slutt ble oppført i Flensburg etter pålegg fra Ibsen. Ibsen forklarer også hvorfor han så seg tvunget til å skrive en alternativ slutt, at han betraktet det som en «barbarisk voldshandling» mot stykket, og at han håpet den ville bli lite anvendt (jf. også Oppførelser ). Ibsen ble senere spurt om å autorisere en alternativ slutt fra italiensk hold. I brev til Luigi Capuana 22. januar 1891 insisterer Ibsen på at slutten må forbli uendret og at det italienske publikum nok vil forstå hans intensjoner; i brev til Moritz Prozor 23. januar 1891 skriver Ibsen at han foretrekker den slutten Prozor hadde skrevet fremfor Capuanas alternativ, men at han ikke kan autorisere noen av dem. Nå betoner Ibsen også den litterære grunnen til ikke å godkjenne en endret slutt: «Jeg kan næsten sige at netop for slutningsscenens skyld er det hele stykke skrevet.» Hverken teksten i replikkutkastet på brevet fra Sigurd Ibsen (NBO Brevs. 200) eller den forandrede tyske slutten i brevet til Laube (NBO Brevs. 39) har vært konsultert under etableringen av hovedteksten.

I tillegg til HIS’ hovedtekst finnes en diplomatarisk og søkbar gjengivelse samt en fotografisk faksimile av grunnteksten i den elektroniske delen av HIS. Her gjengis også de øvrige tekstkildene diplomatarisk, manuskriptene også med faksimile, med mulighet for søk og sammenligning med grunnteksten.

HIS har i margen sidereferanser til grunnteksten og til HU.

Ordvalg, ortografi og grammatikk i grunnteksten er, som offisiell norsk i samtiden, i tråd med danske normer, men med tiltagende grad av fornorskning, som økte i omfang særlig fra Kjærlighedens Komedie av, jf. innledningene til Kjærlighedens Komedie (HIS 4k, 121) og Kongs-Emnerne (HIS 4k, 363–64). Ibsen følger i Et dukkehjem fortsatt anbefalingene fra det skandinaviske rettskrivningsmøtet i Stockholm 1869 (jf. kommentarer til Ibsens brev til Hegel 12. februar 1870). Dag Gundersen har undersøkt Ibsens forfatterskap for HIS med henblikk på overgangen fra tostavings- til enstavingsform av verb, f.eks. be(de)/be(de)r/bed(e)t, bli(ve)/bli(ve)r/bl(eve)t, dra(ge)/dra(ge)r/dra(ge)t, gi(ve)/gi(ve)r/gi(ve)t, ta(ge)/ta(ge)r/ta(ge)t, som i norsk foregikk som en gradvis påvirkningsprosess fra talespråket til skriftspråket, og finner mange slike former i Et dukkehjem, imidlertid også nye varianter som bli’e (infinitiv) og gier (presens). Gundersen finner at valgene og vaklingen både er tidstypisk og i stor grad beror på handling, situasjoner og sinnsstemninger og på stilnivå og betydningsnyanser, f.eks. blive om å forbli, tostavingsform som etterledd i sammensetninger og lade med til dels de ulike betydninger som ordet har fremdeles. Men ved å sammenligne hvilke former som kommer og går og kommer igjen, får man også inntrykk av adskillig eksperimentering og vakling. (For mer utførlige beskrivelser av språket i Et dukkehjem, se Ibsens språklige utvikling . Se også Ord- og sakkommentarer.)

I HIS er tegnsetting standardisert på følgende måte: Etter titler, overskrifter og rolleinnførsler i rollelister samt replikkåpner i dramateksten er eventuelle skilletegn (punktum, komma, kolon) fjernet. I sceneanvisninger først i akt og scener, i frittstående sceneanvisninger mellom replikker og i stedsbeskrivelser etter rolleliste er eventuell parentes fjernet. Disse elementene har gjennomgående fått stor forbokstav og avsluttes med punktum. Frittstående sceneanvisninger har beholdt eventuelle «indre» parenteser. Sceneanvisninger til slutt i replikker regnes som del av replikken dersom de er ufullstendige setninger, og som frittstående, utenfor replikken, dersom setningen er fullstendig.

Sceneanvisninger inne i replikk, inkludert de som står til slutt i replikk (ikke frittstående), begynner med liten forbokstav og avsluttes uten interpunksjon. Sceneanvisninger som følger rett etter replikkinnehaverens navn, har ikke parenteser. Øvrige sceneanvisninger i replikk har parentes.

Skillestreker er beholdt der de har strukturerende funksjon, for eksempel når de markerer sceneskift og sceneskiftet ikke er markert på annen måte. Skillestreker som bare har karakter av ornament, er ikke gjengitt. Grunntekstens typografiske system for øvrig er ikke forsøkt imitert i HIS.

Tekstfeilene i Et dukkehjem (1879) omfatter i hovedsak mindre setterfeil og feil av typen aa for å og majuskel for minuskel.

Ibsen har også selv forårsaket en mindre feil; i trykkmanuskriptet er en spørresetning feilaktig etterfulgt av punktum. Alle HIS’ rettelser, bortsett fra de stilltiende (typografiske feil), er anført i det tekstkritiske noteapparatet. Når teksten avviker betydelig i kilder som anvendes ved rettelser, føres ikke tekst herfra i rettelsesnoten, og formuleringen «teksten mangler i» benyttes heller ikke. Den avvikende teksten vises derimot i sin sammenheng i den elektroniske delen av HIS. Dersom det er relevant for vår rettelse, vil tekstendringer i kilden det siteres fra, kommenteres kort i rettelsesnoten. Vakling i ortografi (f.eks. bliver/bli’r/blir) og interpunksjon som avspeiler tidens og Ibsens vekslende praksis, er ikke rettet i HIS.

For en mer generell oversikt over samtidens språknormer og Ibsens språk vises det til redegjørelser i innledningene til Catilina 1850 og 1875 (HIS 1k, 34–40 og 146–48). Det vises for øvrig til de tekstkritiske retningslinjene for HIS i registerbindet.