Henrik Ibsens skrifter

Bygget, der forgjengeren Den danske Skueplads holdt til, ble oppført 1748 på Kongens Nytorv av arkitekt Nicolai Eigtved. Ca. 1770 ble Det Kongelige Kapel innlemmet i teateret. Ved innføringen av konstitusjonell regjeringsform 1849 ble teateret lagt inn under staten ved Kultusministeriet og den kollegiale bestyrelsen erstattet av Johan Ludvig Heiberg som direktør med utstrakt myndighet. Heiberg gikk av 1856. Etter flere års hyppige utskiftninger i ledelsen ble A.C.P. Linde konstituert som teatersjef 1866, mens intendant G. Berner fungerte som teaterets daglige leder. Teaterets sensorer, først Johan Ludvig Heiberg, senere Carsten Hauch, var negative til Ibsens skuespill. Det ble Johanne Luise Heiberg som i egenskap av instruktør, innførte Bjørnson og Ibsen på teaterets repertoar i 1870-årene: De Unges Forbund hadde premiere 16. februar 1870 (satt opp igjen 10. november 1876) og Kongs-emnerne 11. januar 1871. 1874 ble en ny teaterbygning innviet. Den lå inntil den gamle, og var tegnet av V. Dahlerup og O. Petersen. På det nye teatret kom Hærmændene paa Helgeland opp 19. februar 1875, Samfundets støtter 18. november 1877 og Et Dukkehjem 21. desember 1879, som også var stykkets urpremiere. Teatersjef 1876–94 var Edvard Fallesen. Sensor 1881–99 var Erik Bøgh. 1894–99 var Christian Danneskiold-Samsøe direktør og Peter Hansen kunstnerisk leder. Hansen fungerte deretter som teaterets sensor til 1905. 1899–1909 var Einar Christiansen konstituert direktør og kunstnerisk leder. (Salmonsen; SNL; Aumont & Collin 1896–1900; Engberg 1995) Om Ibsen-oppsetninger 1880–1906, jf. E. Fallesen , P. Hansen og E. Christiansen .