Henrik Ibsens skrifter

Opphold 1819–22 hos sin landsforviste far P.A. Heiberg (1758–1841) i Paris ble avgjørende for hans senere produksjon av vaudeviller (lystspill med sangnummer). 1822–25 dansk lektor i Kiel, der han ble hegelianer. Møtte også Hegel i Berlin. 1825 ble hans første vaudeville Kong Salomon og Jørgen Hattemager oppført i København. Publiserte 1826 den dramaturgiske avhandlingen Om Vaudevillen som dramatisk Digtart og om dens Betydning paa den danske Skueplads, som befestet genrens stilling. Skrev samtidig romantiske skuespill og prosa. Gift 1831 med følgende Johanne Luise Pätges. Fra slutten av 1820-årene engasjert i skarp strid med Oehlenschläger og hans tilhengere og snart etablert som Danmarks fremste litterære autoritet. Etter suksess med skuespillet Elverhøj 1828 utnevnt til teaterdikter og fast oversetter. 1829 titulær professor. 1830–36 dosent i logikk ved den militære høgskole. 1839–49 teatersensor. Utgav 1840 hovedverket Nye Digte. Hans idealistiske kunstfilosofi kom i 1840-årene i opposisjon til nyere realistiske og naturalistiske tendenser. Argumenterte bl.a. for det rene idédrama, mot Friedrich Hebbels krav om sammensmeltning av det sosiale, historiske og filosofiske skuespill. 1849–56 første sjef for Det kongelige Theater i København etter den nye teaterordning. Som teatersjef favoriserte han vaudeviller og kom i opposisjon til skuespillere som F.L. Høedt og M. Wiehe, som skapte en mer realistisk spillestil. Hans stilling var også vanskeliggjort ved at hans hustru var teaterets primadonna. Fra 1856 på ny teatersensor. Den beskjedne selskapelighet og formfullendte konversasjon som ble utfoldet i hans hus, dannet forbilde for Københavns borgerskap (Bricka; DBL). Ibsens teaterkritikker i hans periode som redaktør av Det Norske Studentersamfunds håndskrevne avis Samfundsbladet 1851 tyder på at han alt da hadde lest Om Vaudevillen. I Norma (1851) refererer Ibsen direkte til Heiberg, og han satte opp flere av Heibergs stykker både i Bergen og Kristiania. Ibsen hadde introduksjonsbrev til Heiberg fra byfogd og tidligere teaterkritiker Chr. R. Hansson og fra styret ved Det norske Theater i Bergen ved D.C. Danielssen da han kom til København på sin studiereise 1852 (Wiesener 1928). Som sensor kom Heiberg til å avvise Bjørnsons og Ibsens første stykker, således 1858 Hærmændene paa Helgeland med ordene: «Et norsk Theater vil neppe fremgaae af Laboratoriet for disse Experimenter; det danske trænger lykkeligviis ikke dertil» (Heiberg 1861–62, b. 7, 401–02). Ibsen skrev minnedikt da Heiberg døde 25. august 1860 (Morgenbladet 11. september 1860, nr. 251) (HFL 3, 84; M. Meyer 1971, 69, 93, 99, 156–57, 182).