Henrik Ibsens skrifter

Bodde 1838–45 i Tromsø, der hans far var embetsmann. Etter farens forflytning til Sunnhordland påbegynte han 1846 sjøoffisersutdannelse på Fredriksvern, som ble avbrutt pga. hans nærsynthet. 1847 elev ved Bergen Katedralskole, der han gikk i klasse med Ernst Sars og Lorentz Dietrichson. Etter lengre sykdom var han 1849–50 elev ved Heltbergs «studentfabrikk» i Kristiania sammen med Vinje, Bjørnson og Ibsen. 1851 student. 1857 juridisk embetseksamen. Deretter en tid kopist i revisjonsdepartementet, samtidig som han begynte å skrive utenrikspolitiske artikler i Botten-Hansens Illustreret Nyhedsblad. 1859–68 sakfører på Kongsvinger. 1860 gift med sin kusine Thomasine Lie (1833–1907), som han hadde vært forlovet med siden 1853. 1861 overtok han Illustreret Nyhedsblad, som han drev til våren 1864, og publiserte her Kjærlighedens Komedie (1862) og en rekke mindre tekster av Ibsen. Lie selv fikk oppmerksomhet, også i utlandet, for sine politiske artikler. 1866 gav han nokså ubemerket ut Digte. 1868 gikk han fallitt etter store skogspekulasjoner. Bestemte seg nå for å avdra sin gjeld ved å skrive og brukte resten av livet til nedbetalinger. Flyttet etter fallitten til Kristiania, der han livnærte seg ved journalistikk, leilighetsdiktning og undervisning. Skrev 1869–71 artiklene Fra Norge i R. Schmidt og R. Nielsens For Ide og Virkelighed. På sin nordlandsreise sommeren 1869 sa Bjørnson i Tromsø at Lie var en kommende nordlandsdikter, og 1870 hadde Lie sin egentlige debut med Den Fremsynte eller Billeder fra Nordland. Etter at Lie 31. oktober 1870 hadde lest manuskriptet for Bjørnson, skrev denne samme kveld til Hegel: «Om Jonas Lies fortælling kun dette: Kast den i trykkeriet straks, skynd på af alle Kræfter». Boken ble produsert på rekordtid og ble en stor publikumssuksess. Fikk 1871 stipendier som han brukte til en reise langs kysten til Tromsø. Reiste september samme år via Holland og Frankrike til Roma, der han bodde 1871–74. Publiserte 1872 Fortællinger og Skildringer fra Norge og Tremasteren «Fremtiden» eller Liv nordpaa og 1874 Lodsen og hans Hustru. Den siste hadde hans kone Thomasine gitt grunnideen til, og hun virket også ellers som litterær medarbeider for sin mann. Bodde 1874–78 i Kristiania. Ble 1874 enstemmig innvilget diktergasje. Ble også tildelt Oscar 2.s belønningsmedalje i gull, etter å ha skrevet kantaten til kroningen i Trondheim 1873, fikk 1875 ridderkorset av St. Olavs Orden og ble i disse årene fulgt med spesiell oppmerksomhet av kongen, som også tilbød seg å betale Lies gjeld, noe Lie avslo. Publiserte 1875 det dramatiske diktet Faustina Strozzi og etter tre års opphold romanene Thomas Ross (1878) og Adam Schrader (1879), de første tegn på litterær nyorientering mot realisme. Bodde 1878–79 i Stuttgart og 1879–81 i Dresden, vinteren 1881–82 i Hamburg. Etter sommerbesøk i Norge 1882 bodde han 1882–1906 i Paris. Oppholdt seg de fleste somre i Berchtesgaden, sommeren 1880 sammen med Ibsen. Forsøkte ved inngangen til 1880-årene å markere uavhengighet både overfor høyre- og venstresiden, men beveget seg etter hvert mot venstre, bl.a. ved 1881 å stille som medarbeider i Nyt Tidsskrift. Utgav 1880 Grabows Kat : Skuespil i tre Akter og Rutland : Fortælling, 1882 Gaa paa! : Sjøfortælling, 1883 Livsslaven og Familjen paa Gilje : et Interieur fra Firtiaarene. Den siste ble en stor suksess, frigjorde Lie fra identiteten som sjøforteller og etablerte ham som «hjemmenes dikter». 1884 utkom En Malstrøm : Fortælling, 1885 Otte Fortællinger, 1886 Kommandørens Døttre : Roman, 1887 Et Samliv og 1888 Maisa Jons. Lie var den eneste av de etablerte forfatterne som i diskusjonsfrihetens navn engasjerte til fordel for Hans Jæger og Christian Krohg etter beslagleggelsene av Fra Kristiania-bohêmen (1885) og Albertine (1886), en strid som ble medvirkende til bruddet mellom Lie og Bjørnson 1887. Utgav 1890 romanen Onde Magter, som har en personlig bakgrunn i bruddet mellom Lie og Bjørnson under den tilspissede sedelighetsdebatten fra slutten av 1880-årene. 1891–92 utkom eventyrsamlingene Trold. Lie utgav i 1890-årene flere romaner (Niobe 1893, Naar Sol gaar ned 1895, Dyre Rein 1896, Faste Forland 1896, Ulfvungerne 1903) og skuespill (Lystige Koner 1894, Lindelin 1897, Wulffie & Comp. 1900) som ikke regnes til hans fremste. I sine siste to bøker, Naar Jernteppet falder : af Livets Komedie (1901) og Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! (1905), går Lie nye veier ved å eksperimentere med romanformen. Gyldendal kjøpte rettighetene til hans samlede verker for 200 000 kroner, noe som gjorde det mulig for ekteparet å flytte hjem 1906. Ektefellen Thomasine døde allerede oktober 1907 og Jonas Lie ni måneder senere (HFL; NBL; NBL 2. utg.). Lie skrev Minder til Henrik Ibsen : festskrift (1898, 11–19), jf. også under Erik Lie. Jonas Lies Brev ble utgitt 2009 (3 b.) av Anne Grete Holm-Olsen.